Hva bør jeg vite, som ikke er allment kjent?
• Om du sitter i Norge og screener kun mot nordiske PEP- og sanksjonslister, er du ikke sikker.
• Din risk er ikke lik noen andre sin, du bør samle data fra flere kilder og bygge din egen modell.
• Det er nødvendig med dynamisk monitorering av porteføljen din. 1 gang i året er for lite.
• Du skal ikke lenger enn til Sverige før en del bedriftsdata er frivillig å rapportere inn.
• Forskjellen på tilgjengelighet på data om reelle rettighetshavere i ulike land er enorm.
• Om du bruker kun internasjonal adverse media screening er kvaliteten ofte dårlig, fordi det er manglende datagrunnlag på nordiske bedrifter.
• Brønnøysundregisteret har ingen id -kontroll ved opprettelse av et selskap.
Dette vil si at et selskap kan se trygt ut, men det kan fremdeles være aktuelle hendelser, historikk, personer og nettverk forbundet med selskapet du handler med som er tvilsomme.
Så om jeg har all selskapsinformasjon, har jeg oversikt over risikoen?
Nei, det er heller ikke tilstrekkelig at du har oversikt over profilen til kunden du handler med, det vil forhåpentligvis bli større søkelys på type transaksjoner og fellesnevnere ved disse. Enhver transaksjon bør screenes opp mot for eksempel valuta, geografisk område eller andre aktuelle og historiske dokumenter og registre for å finne kjennetegn på hva som kan utgjøre risiko.
Kombinasjonen av kontroll på både kunde og transaksjon vil antagelig gjøre at falske positive/ irrelevante treff, vil reduseres.
Dette høres kanskje voldsomt ut, men det viktige er at du finner ut av hvilke kjennetegn ved transaksjoner som har betydning for deg. Her vil antagelig teknologi som maskinlæring være avgjørende i fremtiden for å kunne identifisere og koble varsler på tvers av store mengder data.
Er det andre måter å samle data på enn å bruke offentlige registre?
Mange mener det også burde være en felles måte å rapportere funn og erfaringer i en felles database for alle som er rapporteringspliktige til Finanstilsynet. Kampen mot anti-hvitvask er tross alt ikke en konkurranse, men noe som krever utpreget samarbeid.
Blockchain teknologi har vært mye diskutert, men kanskje for lite utnyttet til nå. Kan dette være løsningen her?
Vi har alle samme trussel mot oss og det er et samfunnsansvar vi alle har å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering med midler som flyter gjennom bankene våre.
God datakvalitet, ny teknologi og deling av informasjon vil antagelig være avgjørende for å stoppe denne kriminaliteten.
Hvor kan jeg få vite mer om utfordringer og løsninger knyttet til anti-hvitvasking?
I webinaret du kan se opptak av her hadde vi med over 100 personer fra bank- og finanssektoren.
Temaet var Anti Money Laundering og hvordan vi kan jobbe sammen for ikke bare å gjøre det vi må, men det vi bør.
Her får du noen av de beste tipsene fra AML ekspert Andreas Hobbelin i ZTL og advokat Thor Dalhaug i PWC, for deg som må kjenne kunden din ekstra godt.